ØSTFOLDS ALPINHISTORIE
Organisert alpin skisport kom først i begynnelsen av 1970 åra. Men allerede i 1938 tok den gang Sarpsborg Skiklubb initiativet til å få ryddet en slalåmbakke. Valget falt på Kjerringåsen. Grunneier Sanne og Solli Bruk ga tillatelse til at det ble ryddet og tatt i bruk en trase på ca. 600 meter nord i Kjerringåsen mot Dalen gård. Aktiviteten i slalåmbakken tok seg raskt opp de første åra. Når snøforholdene var gunstige var det på søndager mange ivrige skiløpere som øvde seg på slalåm. Ved en anledning var den gang ikke ukjente Marius Eriksen fra Oslo til stede og instruerte i svingteknikk.
Også etter krigen i 50 og begynnelsen 60 åra var det når det var nok snø stor aktivitet i bakken. I denne perioden ble Sarpsborg Skiklubb, som da drev mest med langrenn, en del av Sarpsborg Idrettslag.
I 1968, inspirert av OL i Grenoble , dukket det opp en ny gruppe som ville blåse liv i alpin skiaktivitet i Kjerringåsen igjen. De mest fremtredende var Yngvar Brusevold, Bjørn H Henriksen , Otto Chr Heines og Leif Skaar. Kjerringåsen Skisenter A/S ble stiftet og det første skitrekket montert opp høsten 1969.Yngvar Brusevold var første styreformann i selskapet.
Østfold hadde fått sitt første alpinanlegg og det ble også starten på organisert alpin skisport i fylket. Sarpsborg Idrettslag etablerte egen gruppe for alpinsport. Bjørn H Henriksen ble først leder for Alpingruppa og Leif Skaar første trener. Alpinsporten fikk en trang fødsel. Det ble raskt erfart at å drive alpin skisport i Østfold var en krevende øvelse. De 3 første vinterene etter at skitrekket i Kjerringsren ble montert opp, var svært snøfattige.
Det ble snø eller mangelen på snø som har vært den største utfordringen for å kunne drive organisert alpin skisport i Østfold. I hele perioden fra 1970 til i dag har aktiviteten og resultatene variert i takt med hvordan snø og føreforholdene har vært.
De første 10- 15 årene var det stort sett Alpingruppen i Sarpsborg Idrettslag, SIL, som sto for alpinsporten i fylket. Hovedgrunnen til dette var de treningsmulighetene klubben hadde i Kjerringåsen.
De 10 første åra 1969 til 1979.
Etter 2-3 svært milde og snøfattige vintere i begynnelsen av denne perioden, kom det etter hvert flere år med bedre vintervær. SIL Alpingruppe hadde organisert regelmessig trening både barmark og snø. Det ble arrangert klubbrenn og noen løpere deltok på områderenn og Donald Duo renn på Kongsberg. I midten av 70 åra ble alpint tatt opp i Skikretsen. Yngvar Brusevold ble første leder for alpinutvalget . Treningsmulighetene i Kjerringåsen dette tiåret var svært vekslende og krevende. Anlegget ble drevet 100% på dugnad, ingen snøkanoner og dårlig preppe utstyr. En del av treningen ble ofte å tråkke traseen med ski på beina.
Men klubben vokste. I 1978 deltok ca. 90 løpere i kretsmesterskapet. De aller fleste fra SIL men også noen fra Trøkstad som hadde startet opp med alpint. Ikke bare antall aktive øket siste halvdel av 70 åra. Også nivået på enkelte utøvere ble bedre. Vi kommer ikke utenom å nevne den tids lokale stjerne Hans Georg Plaum. Det mest oppsiktsvekkende med Hans Georg var at han hevdet seg best i utfor disiplinen. Etter pallplasseringer i både NM for junior og andre nasjonale renn ble han tatt ut på landslaget i utfor. Dessverre var han utsatt for uhell under et E Cup renn som satte han tilbake. Han startet dessuten på denne tid opp med studier i USA og ble dermed uaktuell for videre landslagsatsing.
80 åra ble alpinsportens foreløpige storhetstid i Østfold.
1979 til 1987 var en nesten sammenhengende periode med kalde og snørike vintere. Kjerringåsen satset med mer profesjonell drift. De første effektive snøkanonene kom på plass og den første skikkelige prepareringsmaskinen ble innkjøpt.
Takket være skisenterets satsing ble det lagt til rette for stabile og regelmessige treningsmuligheter for SIL s alpinister. Tilgangen på nye barn og unge som ønsket å prøve seg på alpin skisport økte raskt. På denne tiden ble en ny klubb stiftet , Tune Alpin. Det var nå 2 alpinklubber som trente i Kjerringåsen. I tillegg var det aktivitet i Trøgstad og Moss. De gode treningsmulighetene som man på denne tiden hadde i Kjerringåsen sammen med klubbenes satsing på flere kvalifiserte trenere og hjelpere ga etter hvert resultater. Det var en betydelig nivåheving, både i antall og kvalitet på alpinistene fra Østfold som deltok på områderenn, hovedlandsrenn og andre nasjonale renn i ulike klasser.Her må det nevnes at Lars Ivar Andersen fra SIL vant 4 områderenn og ble nr. 7 i hovedlandsrenn SL i 14 års lkassen. Det ble opprettet kretslag allerede i slutten av 70 åra. I 82-84 besto kretslaget av 15-20 velkvalifiserte løpere. Sigvald Oppebøen var formann for alpint i kretsen i førsten på 80 åra. Han ble etterfulgt av Per Bøhaugen. Oppebøen rykket da opp som sjef for område 1. Det var altså ikke bare på den aktive siden Østfold markerte seg på denne tiden. At en fra Østfold skulle bli sjef for det mektige område 1 var en anerkjennelse.
I 1984/85 ble det etablert et nytt skisenter i fylket. Middagsåsen Skisenter i Våler så dagens lys med skitrekk, snøkanoner, preppareringsmaskin og det som hører til i et skianlegg. Grunneier Håkon Kobbel sto for satsingen av anlegget. Fylket fikk dermed 2 anlegg. Middagsåsen førte til at det ble fart i alpinsatsingen i Mosseregionen. Vannsjø/ Svindal Alpin, VS Alpin ble stiftet.
Middagsåsen ble viktig for bredden av alpinsporten i fylket. VS Alpin vokste raskt og førte til at SIL Alpingruppe ikke var så dominerende som hittil. På denne tiden var alpinsporten på sitt beste nivå i fylket. En rekke løpere i aldersbestemte klasser og juniornivå oppnådde gode resultater i område og nasjonale renn.
Men det var ikke bare på bortebane kretsen gjorde seg bemerket. Utenom klubbrenn og kretsrenn ble det i flere år arrangert renn i Kjerringåsen med deltagelse fra de beste i område 1. Olavsleken og Kjerringsprtetten ble etter hvert tradisjonsrenn med opp mot 150 startende. Her deltok det flere talentfulle 12 til 14 åringer som senere ente opp som olympiske mestere.
I 1986/87 var Sigvald Oppebøen tilbake som formann for alpinutvalget i kretsen . Det var nå 5 klubber i kretsen som hadde alpint på programmet, SIL, Tune Alpin, VS Alpin, Trøgstad, og Halden. Kretslaget talte 16 løpere, 13 fra SIL, 2 fra VS Alpin og 1 fra Tune Alpin. Det var stor deltagelse med gode resultater i ABC renn, FIS og Regionale renn. Anette Johansen var en ny talentfull 12 åring fra SIL som gjorde seg bemerket i fler renn. Mere om Anette senere.
Så skulle det vise seg at vinteren 86/87 skulle bli den siste av en rekke stabile og skikkelige vintere i 80 åra. Nå var det Trond Haugsnes VS Alpin sin tur til å ta roret i kretsen. Vinteren 87/88 var riktig nok dårlig, men det var drift og treningsmuligheter i både Middagsåsen og Kjerringåsen. Grunnet dårlig økonomi var det ingen kretslag denne sesongen. VS Alpin jobbet godt og hadde bra rekrutering. Det ble avholdt 4 renn i Kjerringåsen og 2 i Middagsåsen. Anette Johansen ble nr. 4 i Hovedlandsrennet for 13/14 års klassen.
Så ble det nesten bråstopp for alpinsporten i fylket.
Vinterene mellom 1988 0g 1994 var et nesten sammenhengende mareritt for all skiaktivitet. Ingen kulde ingen snø og Kjerringåsen og Middagsåsen slet for å holde noen dager åpent. I 89 avviklet VS Alpin kretsmesterskapet på Trysil i april. Det ble naturlig vis et redusert mesterskap med få deltagere, de aller fleste fra VS Alpin. Men igjen må vi komme tilbake til Anette Johansen. I hovedlandsrennet for 13/14 års klassen fikk hun følgende resultat, SL -1, SSL-8, og U-4. Anette begynte senere på Alpingymnas og var sett på som en av Norges mest talentfulle alpinister. Dessverre ble Anette senere rammet av en alvorlig sykdom og gikk bort i en alt for tidlig alder.
Trond Haugsnes satt som formann i alpinutvalget i kretsen i årene fra 1988 til 1994. Aktiviteten i klubbene dalte i takt med reduserte treningsmulighet i anleggene. I 90 ble kretsmesterskapet flyttet til Geilo og 91, 92 og 93 ble det ikke avviklet kretsmesterskap. Det var liten eller ingen aktivitet i klubbene.
Sammen med OL på Lillehammer kom vinteren tilbake i 1994. I Kjerringåsen Alpinsenter ble det tatt nye tak. Det ble investert i nye og mere effektive snøkanoner for å sikre bedre drift. Det var også drift i Middagsåsen. Men det var liten aktivitet i klubbene og kretsen i 94 og 95.
I årene 1996 til 2001 var Idar Lund fra Moss leder for alpinutvalget i kretsen. Aktiviteten i klubbene i denne perioden var liten og vekslende. Det var heller ingen aktivitet av betydning på kretsplan. Ingen kretslag og kretsmesterskap. Anleggene var stort sett i gang i denne perioden. Kjerringåsen med ganske stabil drift hvert år, noe mere vekslende i Middagsåsen. Så treningsmulighetene var tilstede men klubbene kom liksom ikke i gang igjen etter krakket i slutten av 80 åra og begynnelsen av 90 åra.
Fra 2001/2 tok aktiviteten seg opp igjen.
En ny klubb, Kjerringåsen Alpinklubb ble stiftet. Flere av de som var aktive i SIL i 80 åra hadde nå blitt foreldre og de ville at sine barn sulle oppleve noe av det samme som de en gang hadde opplevd. Det var relativt stabile treningsforhold i Kjerringåsen på denne tiden, så klubben kom raskt i gang med trening på snø. Klubben vokste raskt til 30-40, for det meste barn . VS Alpin og Middagsåsen var også i gang igjen og vokste etter hvert.
Det tok noen år før klubbene kom skikkelig i gang igjen etter den lange pausen, men fra 2005/6 gikk det mere på skinner igjen. Klubbene fikk flere kvalifiserte trenere og kretsen kom i gang. Pål Bøhaugen ble valgt inn som formann i alpinutvalget.
Eter hvert ble det arrangert renn igjen, foreløpig mere uhøytidelige klubb og kretsrenn for barn og yngere .
2007 ble det igjen arrangert kretsmesterskap. Rune Lislerud tok over roret etter Bøhaugen , som igjen ble avløst av Ole Fredrik Johansen 2008.
Kjerringåsen Alpinklubb gikk på denne tiden inn i SIL igje,n og alt var som før.
Perioden 2009 til 2016 var det 2 aktive klubber i fylket VS Alpin og SIL Alpingruppe. Jan Lexerød tok over i kretsen etter Johansen 2009 og har dette vervet ut 2017.
Driften i anleggene var noe varierende, mest stabilt i Kjerringåsen og noe mere ustabilt i Middagsåsen. Begge klubbene hadde allikevel ganske brukbare treningsforhold på snø. Dessuten ble det arrangert flere treningssamlinger utenom kretsen.
Klubbene fikk etter hvert fram engere løpere med kvalitet som deltok på renn utenom kretsen og på hovedlandsrenn og jr. NM. Det er vel riktig å si at foreløpig er det ingen som har utmerket seg spesielt i Alpint.
Skicross er en forholdsvis ny gren som ligger innunder Alpint/Freestyle forbundet, og her har Østfold hatt løper som har deltatt nasjonalt og internasjonalt. Jonas Lexerød fra VS vant Hovelandsrennet i Skicross for klassen U-16 på Trysil i 2014 og har fått mulighet til og kjøre både FIS og EC renn i denne grenen.
Klubbenes og Kretsens framtid og vekst vil i stor grad være avhengig av at anleggene får til stabil og gode treningsforhold over tid. Vi får derfor håpe at vi får mange lange og stabile vintere i årene framover.
En liten historie til slutt. Fred Roar Syversen var aktiv alpinist i SIL i mange år, fra tidlig barn til senior. Han deltok på mange DD Mesterskap, Hovedlandsrenn og NM. Han hadde mange gode plasseringer men nådde ikke helt opp. Etter sin aktive karriere begynte han med en mere ekstrem skisport. Han har vært med i mange filmer fra alpene der de mest utrulige stønt er utørt. En gang bommet han med sporvalget og endte ut et fritt fall på 110 meter. Det er vel grunn til å si at han hadde englevakt da han landet på ryggen i masse løs snø uten betydelige skader. Han heter bare Fred i det ekstreme skisportmiljøet og der har han legendestatus på internasjonalt nivå.
For Alpinsporten i Østfold
Leif Skaar.
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
PS. v/Sigvald Opppebøen
Denne historien om den alpine skisport i Østfold er skrevet av Leif Skaar. Laif Skaar har siden 1968 arbeidet for fremme av alpin skisport i Østfold. Han var en meget aktiv og god trener for kretslaget. Dette gjorde han til en avholdt trener av de aktive.
Det er her riktig å rette en stor takk til Leif Skaar, for det altomfattende arbeid han har nedlagt for alpinsporten i Østfold.
MERKNAD: Tidligere var NSF organisert i Områder. Øsgold skikrets tilhørte Område 1 sammen med Oslo, Akershus og kommunene i Oppland; Hadeland og Lunder. Denne organisering i områder ble opphevet med vedtak på Skitinget i 1982.